Hva er plantarfascitt?

Plantarfascialgi, på folkemunne gjerne kalt plantarfascitt, er den tilstanden i foten som flest folk søker behandling for per år. Så mye som 10% av populasjonen får plantarfascialgi/plantarfascitt en gang i løpet av livet. plantarfascitt refererer til en smertetilstand i plantarsenens (tykt senekompleks under foten) innfestning på hælbenet. Dette skyldes trolig seneslitasje (tendinose) og gjentatte mikrorupturer (små revner) i senens innfestning grunnet økt stress, eller drag i plantarfascian.

Hva er symptomene?

Symptomene er vektbærende belastningssmerte ved plantarsenens utspring på hælbenet. Man vil være trykkøm i dette området, og smertene kan i en del tilfeller også fremprovoseres ved å passivt dra stortåen oppover mot leggen. Klassisk for plantarfascialgi er at det gjør mest vondt om morgenen i det man tar sine første steg for dagen.

Hvorfor får man plantarfascitt?

Den patofysiologiske tilstanden vil kunne variere, avhengig av hvor lenge overbelastningen har pågått. I akutte tilfeller er tilstanden oftest en reaktiv prosess i senefestet, og er reversibel med hvile, tilpasning av aktivitet og eventuelt midlertidig bruk av innleggsåler og hælkopp. Langvarig overbelastning har derimot vist seg å føre til en fortykning av plantarsena, i tillegg til vekst av nerver og blodkar i senefestet, noe som kan relateres til en betennelsestilstand.

Årsaken til at man får plantarfascialgi er ikke nødvendigvis den samme i alle tilfeller. Dette bekreftes med at risikofaktorene kan være nokså motstridende: Nedsatt dorsalfunksjon i ankelleddet, hulfot, overpronert fot, plattfot, beinlengdeforskjell, høy kroppsvekt, nedsatt dorsalfleksjon i stortåleddet, langdistanseløpning etc.

Hjelp! Hva gjør jeg nå?

Ettersom den funksjonelle (eller strukturelle) årsaken til plantarfascialgi kan være ulik hos forskjellige individer, vil også behandlingen eller rehabiliteringen også kunne variere.

Eksempler på dette kan være at et utrent individ som nettopp har begynt med store mengder langdistanseløpning, bør trappe ned antall kilometer for en stund, og legge en plan for langsiktig, gradvis økning i distanse.

Andre eksempler kan være at en med instabile og overpronerte føtter vil kunne justere dette med riktig fottøy og såler, og en med nedsatt dorsalfleksjon i ankelleddet bør tøye muskulaturen på baksiden av leggen. Vurdering av disse individuelle faktorene kan man få hjelp til av spesialist på området, men vi har likevel noen generelle råd om selvbehandling:

Rulle på triggerball/foamroller: skaff deg en triggerball og bruk den som egenmassasje på plantarsenen. Legg den på gulvet og rull foten på ballen i sirkulære bevegelser, ca 2-4 minutter, en gang om dagen. Det kan også være lurt å selvmassere leggmuskulaturen med en triggerball eller foamroller, da leggmuskulaturen har nær tilknytning til plantarsena og dessuten begrenser den viktige bevegeligheten i foten ved stivhet. Samme tidsforbruk og frekvens er passelig. Har man en massasjepistol kan det benyttes istedenfor eller sammen med ball/foamroller.
Tøying av baksiden av leggens muskulatur: dette bør gjøres både med bøyd og strakt kne, og gjerne med en liten forhøyning under tærne, eksempelvis en håndduk. 3 sett med 10 sakte repetisjoner, annenhver dag.
Krølle håndkle med tærne: Legg et håndkle på bakken framfor deg mens du sitter i sofaen. bruk tærne til å krølle inn håndkle, og legg håndkleet ut igjen. 3 sett med 5 repetisjoner, annenhver dag.
Avlast ved bruk av sportstape eller heel cup (geleinnlegg i skoen). Tape kan være på flere dager i strekk dersom det er tapet riktig, men det er også viktig å la hud og muskulatur ”hvile seg” omtrent like lenge som det er tapet, eksempelvis 3 dager på og 3 dager av. En heel cup er mer anvendelig og lett å ta inn og ut av ulike skopar. Den avlaster trykket mot senens feste.
Dersom man har overpronasjon kan en pronasjonssåle mot nettopp dette hjelpe.